Hesum boðar Fiskeri og Havbruksforeningens Landsforening í Noreg (FHL) frá í tíðindaskrivi. Tað eru Sintef, Norges Tekniske Universitet og Instituttet før Livsmedel och Bioteknik í Svøríki, sum hava gjørt hesar umhvørvisroknskapir, ið m.a. samanbera ymiskar sjómatarvørur og kjøt av høsnarunga, grísi og neyti.
Kanningarnar staðfesta vísindaliga, at sjómatur er umhvørvisvinarligur matur, siga stjórin í FHL, Geir Andreassen og skrivarin í Norges Fiskerlag, Jan Skjervø. Kanningarnar vísa tó eisini, at til ber at gera sjómat enn meira umhvørvisvinarligan.
Granskarnar hava hugt eftir sokallaða ”carbon footprint-inum” av 22 ymiskum sjómatarvørum. ”Carbon footprint” er eitt mát fyri beinleiðis og óbeinleiðis útlát av veðurlagsgassum í sambandi við framleiðslu av einari vøru. Ávirkanin verður mátað í sokallaðum CO2- ekvivalentum.
Umhvørvisroknskapirnir vísa, at eitt kilo av norskum laksi, sum verður selt í Paris, førir til 2,5 kg av útláti. Flutningurin stendur fyri av 0,25 kg. Fiskasløg so sum toskur, upsi og hýsa hava á leið sama útlát sum laksur.
Sild og makrelur standa seg serliga væl í hesum roknskapinum. Rundfryst sild og makrelur úr Noreg, ið verða seld í Moskva føra bert til 1,0 kg av útláti pr. kg av fiski.
Til samanberingar vísa svenskar kanningar, at høsnarungi hevur á leið sama útlát sum laksur, toskur og hýsa, meðan framleiðslan av einum kilo av grísakjøtið førir til 5,9 kg av útláti og eitt kg av neytakjøti viðførir 30 kg av útláti.
Kanningin er gjørd soleiðis, at tann einstaka fiskavøran er fylgd gjøgnum alla virðisketuna og umhvørvisroknskapurin vísir sostatt hvørji lið í virðisketuni eru orsøk til størsta útlátið. Hvørji framleiðslulið geva størsta útlátið ávirkast av framleiðsluhátti og hvør endavøran er.
FHL metir, at henda frágreiðingin er eitt gott amboð til málrættaði tiltøk, sum kunnu gera útlátið enn minni.